Olsok 29. juli er feiringen av Olav den helliges dødsdag og offisiell flaggdag.
Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli. Olsok var den viktigste norske kirkefesten i middelalderen.
Det norrøne navnet var Olafsvaka, som betydde "våkenatt for Olav". Det innebar at hovedmarkeringen av olsok fant sted kvelden før 29. juli.
Feiring
Olavsfeiringen ble avviklet etter reformasjonen på 1500-tallet, men eksisterte nok lenge i den folkelige tradisjonen. Fra slutten av 1800-tallet var det flere som tok til orde for å gjenreise olsokdagen. I 1930, i forbindelse med 900-årsdagen for slaget på Stiklestad der Olav døde, ble Olavsdagen revitalisert og har siden vært offisiell flaggdag.
I vår tid avholdes festivalen Olsokdagene årlig på Stiklestad, med framføring av Spelet om Heilag Olav som en viktig del av programmet.
Nesjarslaget i Larvik kommune
Bakgrunnen for prosjektet Nesjar 2016:
Brunlanes historielag og Larvik historielag tok sammen initiativ til at sjøslaget ved Nesjar skulle markeres som en nasjonal begivenhet. Under navnet Nesjar 2016 har det i jubileumsåret blitt arrangert flere store markeringer: Gudstjeneste på Mølen, Nesjarspelet, pilegrimsmarsj, arkeologisk feltarbeid i Værvågen, DKS-forestilling for elever på 6. trinn, reising av Nesjarmonumentet.
Nesjarslaget er den første, nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie (palmesøndag 25. mars 1016). De viktigste skriftlige kildene som forteller om Nesjarslaget er: "Heimskringla" av Snorre Sturlason, "Fagerskinna", "Den legendariske Olavssaga", "Flatøybok", "Ågrip" og kvadet "Nesjavisur" av Sigvat Skald. Dette store og viktige sjøslaget stod, etter all sannsynlighet i – og utenfor Værvågen "bak" Mølen i Brunlanes, i Larvik kommune.
Slaget ved Nesjar blir betraktet som ett av de mest avgjørende sjøslagene i norsk historie, der det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og 70 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene (blant annet Einar Tambarskjelve). Lederen for motstandshæren var den mektige trønderen Svein jarl. Kongen hadde med seg seg mellom 120-200 brynjekledde spesialsoldater i skipet sitt.
Kong Olav Haraldssons seier i dette slaget gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge og innføring av kristendommen.