Integreringsmottak i Larvik – Hva innebærer dette?

Larvik er en av 5 kommuner hvor det opprettes nye integreringsmottak. Men hva innebærer et slikt mottak, og hvordan skal det organiseres?

Integreringsmottaket i Larvik blir til i et samarbeid mellom IMDI, Larvik kommune, Larvik Statlige mottak for asylsøkere og Karrieresenteret Vestfold. Dette er en prøveordning hvor oppstart er planlagt våren 2017 og de 75 integreringsmottaksplassene opprettes innenfor eksisterende kapasitet på 150 for Larvik mottak. 

Forskjellen mellom integreringsmottak og ordinære mottak er i hovedtrekk at beboerne i integreringsmottakene skal ha et fulltids kvalifiseringsprogram med kompetansekartlegging, karriereveiledning og kvalifiseringstiltak - tiltak som gjør beboeren i stand til å gå over i arbeid eller utdanning.

Deltakerne i fulltidsprogrammet skal gis grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberedes for deltakelse i arbeidslivet.

Totalt antall asylsøkere i Larvik forblir det samme. Fortsatt blir det desentralisert mottak som vil si at de bor i egne leiligheter på ulike steder i Larvik slik de gjør i dag også.

 

Samarbeid mellom Larvik kommune, Larvik mottak og Karrieresenteret. Her representert ved Kjetil Lundeberg (LK), Rune Aares (LK, Norskskolen),  Marita Holsethstuen (Larvik mottak), Kjersti Furhovden (Karrieresenteret Vestfold) og Mari-Anne Staaland (Migrasjonsrådgiver LK)

Samarbeid mellom Larvik kommune, Larvik mottak og Karrieresenteret: her representert ved Kjetil Lundeberg (LK), Rune Aares (LK, Norskskolen), 
Marita Holsethstuen (Larvik mottak), Kjersti Furhovden (Karrieresenteret Vestfold) og Mari-Anne Staaland (Migrasjonsrådgiver LK)

 

Hvorfor integreringsmottak?

Det er et mål for regjeringen at de som får beskyttelse i Norge raskt kommer i arbeid og blir en del av det norske samfunnet. Målgruppen for de nye mottakene er flyktninger som nylig er blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge og som venter på bosetting i en kommune og asylsøkere fra grupper med høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse i Norge. De nye integreringsmottakene vil inneholde ekstra intensive opplæringsløp, med formål om rask integrering i det norske samfunnet. 

I juli 2015 inviterte IMDi ti vertskommuner med tilhørende asylmottak og karrieresenter (klynger) til å melde sin interesse for å være vertskommune for integreringsmottak.

Ni kommuner sendte inn interessemelding basert på intensjonsavtaler med asylmottak i den respektive kommune og nærliggende karrieresenter. Larvik kommune er èn av fem kommuner som får tilbud om å etablere integreringsmottak.

Hvem blir valgt ut og hvordan?

UDI velger kandidater med bakgrunn i kriterier som går på motivasjon og viljestyrke til å lære seg norsk raskt. Muligheten til å miste plassen ved liten motivasjon og innsats er tilstede. Det vil være familier blant de 75 og da skal barna i barnehage eller i grunnskole.

Det vil bli stilt tydelige krav til deltakelse og egeninnsats av beboerne i integreringsmottakene.

Integreringsprogrammet skal minimum inneholde:

  • norskopplæring
  • språktrening
  • kultur- og samfunnskunnskap
  • karriereveiledning
  • arbeidsrettede aktiviteter
  • skole- og utdanningsrelaterte aktiviteter
  • daglige gjøremål i mottaket og andre aktiviteter utført i samarbeid med frivillige organisasjoner

Dersom kravene ikke tilfredsstilles, skal kommunen avslutte fulltidsprogrammet, og UDI vil flytte beboeren ut av integreringsmottaket for å frigi plassen til en annen.

Samarbeid mellom Larvik kommune, Larvik mottak og Karrieresenteret

Samarbeidet mellom disse instansene, er nøkkelen til suksess og grunnlaget for at deltakerne skal lykkes i sitt fulltidsprogram. Vi må organisere dagen til deltakerne slik at både norskundervisningen og opplæringen fra Karrieresenteret blir en del av fulltidsprogrammet. I tillegg skal deltakerne få språkpraksis og arbeidspraksis slik de andre deltakerne på Norskskolen får i dag.

Norskskolen legger til rette for en timeplan som tar hensyn til de ulike tilbudene, og dermed ansvarlig for skoledagen. Karrieresenteret kommer da inn i løpet av dagen med sin undervisning og NAV med bistand til arbeidspraksis.  

30 timer norskundervisning hver uke.

 Deltagerne får 30 timer norskundervisning hver uke mot tidligere 9 timer i uka. Når de så får innvilget opphold og rett til 600 timer norsk og samfunnskunnskap, vil allerede norsknivået deres være høyere enn tidligere. Det betyr igjen at de vil kunne nå et ennå høyere norsknivå etter endt tid på et introduksjonsprogram og få mulighet til en enda bedre utnyttelse av tiden i programmet. Bedre norskkunnskaper gir bedre muligheter til både videre utdanning og jobb – og bedre integrering i Larvikssamfunnet. 

Mer informasjon

Vertskommuner for integreringsmottak bestemt, IMDi 28.09.2016

Fem nye integreringsmottak, UDI 28.09.2016

Integreringsmottak i fem kommuner, Regjeringen 28.09.2016