Bilfri dag

Født med bil på beina?

(En fabel)

- Jeg er helt avhengig, jeg klarer ikke å la den stå, sukker familievennen, full av dårlig samvittighet.

Det heter at vi nordmenn er født med ski på beina, men det virker snarere som om det er bil. Eller, det måtte i så fall ha vært gasspedal. En standardisert sådan som passer i alle biltyper. Nei, ikke født med så klart, men vi gjør alt vi kan for å oppdra neste generasjon til å gjøre seg avhengige av bilen. Den sterkest voksende bilbruken er transport av barn til ulike aktiviteter, viser reisevaneundersøkelsen fra Trafikk Økonomisk Institutt. Den samme undersøkelsen viser også at en forbløffende stor del av bilkjøringen ikke kan knyttes til noe formål.

- Terapi, foreslår jeg.
- Finnes det noe sånt, spør familievennen.
- Aner ikke, svarer jeg, men det skulle ikke forundre meg, markedet er der i hvert fall.

Familievennen ler, kanskje er det ikke så alvorlig ment likevel, så jeg gjør en test.

- Du kan begynne med å innføre en bilfri dag. Gi meg nøkkelen, sier jeg.
- Ja, men hvordan skal jeg komme meg hjem, jeg har jo så mye å gjøre. Og nettopp i dag skal jeg kjøre jentungen til håndballtrening.
- Du kan gå, det er gangavstand herfra og hjem til deg, sier jeg.
- Og jentungen da, spør hun, en tanke desperat nå. Kanskje er det abstinensen som er på vei allerede.
- Du gjør datteren din en bjørnetjeneste, sier jeg, hun blir uselvstendig og like avhengig av den bilen som du er blitt. Det går buss, hun kan sykle, hun kan faktisk gå. Større er ikke avstandene her i byen.
- Men ..., begynner hun.
- Stopp en halv, sier jeg. Du kommer ikke trekkende med den der engstelsen nå vel? At det er farlig for en tenåring å bevege seg alene i denne byen. Hallo, dette er tross alt Larvik.

Den bilavhengige blir stille. Jeg venter på at hun rasende skal sette seg i bilen og dure av gårde, men nei; familievennen gir fra seg nøklene, og sier:

- Jeg får prøve da.

Et øyeblikk skal jeg til å ødelegge alt og stoppe henne; si at det var ikke så alvorlig ment, men heldigvis tar jeg meg i det. Noen takk får jeg riktig nok ikke når hun legger av sted til fots.

Da jeg ikke har hørt noe i løpet av kvelden, ringer jeg henne for sikkerhets skyld, en tanke nervøs må jeg si, og spør når hun kommer og henter bilen.

- Vet ikke, sier hun.
- Jasså, sier jeg.
- Du vet vi har en til, sier hun ertende.

Jeg blir målløs.

- Tulla. Den bruker Gunnar. Oda sykla, hun. Og jeg hadde en fin tur. Det var ikke så dumt det der med en bilfri dag. Kanskje tar jeg en til.

Igjen finner jeg ikke ord.

- Det er visst noe sånt som må til, sier familievennen og ønsker meg en god kveld.

 

Lenker

Bilfridag.no

Vkt.no

Nsb.no

Regjeringen - Framtidens byer