Steinen i Larvik

Teksten på disse sidene er gjengitt fra en brosjyre utgitt av: Stenindustriens landssammenslutning, Torget 11, 3256 Larvik

Statue i Larvikitt av Thor Heyerdahl
som står på Tollerodden.
Bilde av et av de mange steinbruddene i Larvik.

Fra flintøksen...
Steinen var menneskets første redskap (eolitter), våpen - og varige smykker. Med steinen knuste man ben, støtte og malte korn. Det siste helt opp i vår tid (kvernsteiner). Våre første boplasser viser at stein var byggematerialet. Helleristninger, runesteiner, bautaer og båtformede steinsettinger forteller om at steinen har vært sentral i mange kultursammenhenger også.
I bygdeborger og andre forsvarsverk var steinen en naturlig del, og enda tidligere ble høytstående personer æret med steinhellere (gang-graver) eller røyser når de ble stedt til hvile.
Det begynte med flinten (av kalsedon og kvarts), som lot seg spalte med skarpe egger til våpen, husbruk og til å slå ild med. Siden har mennesket levet med steinen i nesten alle sammenhenger, kjempet med den - og mot den.

...og langt, langt inn i fremtiden
Man sier gjerne at steinalderen varte frem til ca. 1500 f. Kr. i det sydlige Skandinavia. Men vi blir aldri ferdige med å bruke steinen, den har så uendelig mange anvendelsesområder - og byr fortsatt på utfordringer. Steinalderen varer fortsatt.
Men stein og stein er mange forskjellige ting, med ulike konsistenser og bruksfelter. Larvikitt (eller labrador) er en eruptiv bergart med helt unike egenskaper. Den finnes bare i Vestfold, hvor de forskjellige bruddene kan fremvise farvesammensetninger som ingen annen bergart har.
Derfor er Larvikitten etterspurt. Og den er en ressurs som vil holde langt, langt inn i fremtiden. Sikkert som fjell.

Stein i bruk
Fjell dekker det meste av Norges areal - og her ligger et av verdens beste og eldste bygningsmaterialer
Ingen andre bygningsmaterialer - riktig anvendt - motstår kulde, varme, snø, is og vann - over tid - som stein. Stein er derfor også blitt brukt til bygg fra tidligste tider i menneskets historie. Også i Vestfold har anvendelsen av stein, siden de første menneskene satte sin fot i vårt fylke, vært sterkt utbredt, fra steinøkser, som det er funnet mange av, til de berømte gravplassene ved Mølen.
Stein fra Larvikområdet er dessuten blitt mer attraktivt som råmateriale for steinhuggere. Det er nok å nevne Thor Heyerdahl-monumentet og Torget i Larvik.
Allsidig anvendelse verden over
Stein benyttes i økende omfang til moderne og hensiktsmessige bygg. Fra New York til Singapore er lys og mørk Larvikitt benyttet på storbygg, i hotell og butikkfasader, og som gulvbelegg og kjøkkenplater.
Lys og mørk Larvikitt eksporteres foruten til Italia - som for øvrig er den største mottager av råblokker for videreforedling - også til de fleste land i Europa, Kina, Taiwan, Japan, Korea, Indonesia, Australia, Malaysia, Pakistan, Brazil, Argentina, USA og Canada. Videre til Midt-Østen og Egypt - og stadig nye markeder kommer til.
Larvikitten er kjent for sin styrke og fascinerende fargespill. Larvikitt er sterkere enn de fleste granitter og motstår vann, trykk, is, kulde, varme og forurensning bedre enn de fleste andre steinsorter.
Dette er noen av grunnene til at den er så populær - og kan selges til bedre priser enn andre granitter.

Vestfold et unikt steinfylke
Vestfold er et rikt og unikt steinfylke. Hoveddelen av det geologisk berømte Oslofeltet, som ble dannet for ca. 250 mill. år siden, ligger i fylket.
Larvikitten strekker seg fra områdene rundt Larvik i syd og nordvestover inn i fylket. Larvikitten rundt Larvik by er mest etterspurt fordi den her har et unikt og større fargespill i blått enn andre steder i området. Sydvest for Larvik - med sentrum i Tvedalen - finner en den lyse Larvikitten, den noe mørkere på Klåstad i Tjølling.
Lenger nord i Oslofeltet ligger et område med Lardalitt, som foreløpig ikke er funnet kommersielt drivverdig. Det har tidligere også vært stor bruddaktivitet både i Sandefjord- og Tønsbergområdet.