Grevskapet Laurvig opprettes

Den 29. september 1671 ble Brunla amt (betegnelsen len var i 1662 byttet ut med amt) opphøyet til arvelig grevskap med navnet Laurvig og tildelt kongens bror, grev Ulrik Frederik Gyldenløve.

Laurvig grevskap (heretter kalt Larvik), som altså omfattet nåværende Larvik og Sandefjord kommuner samt Tjøme og store deler av Kodal, skulle være det fremste av alle grevskaper i hele det dansk-norske riket.

Byen fikk kjøpstadsrettigheter, men ble en integrert del av av grevskapet uten egne privilegier slik andre kjøpsteder hadde. Gyldenløve selv skulle innsette Larviks øvrighet. Dermed mente han å kunne holde byborgerne i tømme så de ikke skulle kunne forpurre hans planer om å skaffe seg full kontroll med næringslivet i området.

Gyldenløve hadde som stattholder besøkt Larvik og sett hvilke muligheter som lå i jernverket og trelastindustrien. I 1670 hadde han overtatt hovedgårdene Fritsø, Brunla og Halsen etter Langefamilien. Likevel ønsket Gyldenløve et samarbeid med borgerne som var tiltenkt rollen som grevens lojale medarbeidere i handel og skipsfart. Allerede i 1666 hadde Gyldenløve fått kongen til å beordre Tønsberg by flyttet til Hølen i Tjølling. Tønsbergs borgere gav imidlertid blaffen i påbudet.  

Teksten er fra boka "Byen mellom elvene" av Odd Bjerke.