Grevens privilegier

(privilegium = særrett)


Privilegiene skulle sikre greven makt og inntekter. På det rettslige/administrative området fikk greven birkerett, dvs greven fikk rett til å skille grevskapet ut som eget rettsområde (birk) og kunne utnevne dommere i de to laveste rettsinstansene.

Videre fikk greven hals- og håndsretten som innebar at han kunne arrestere og reise sak mot innbyggerne i grevskapet og at han skulle sørge for straffereaksjonen.

Som sitt tredje privilegium fikk greven kallsrett, dvs han fikk eiendomsretten over kirkene og rett til å utnevne prester. Alle disse tre privilegiene hadde dansk opphav og var ukjente i Norge.
 
Greven ble for det fjerde herre over et sammenhengende geografisk område - ikke bare over sine egne leilendinger. Som følge av dette skulle grevene også sørge for innkreving av skatt til kongen. Dermed fikk han hånd om all siviladministrasjon unntatt tollvesenet innenfor grevskapet. De økonomiske privilegiene omfattet ulike skattefritak og rett til kirkelige og kongelige inntekter. Videre hadde greven enerett til bergverksdrift og jakt.

Meget viktig ble også Gyldenløves rett til å innløse tidligere krongods og Langegods. Denne innløsningsretten gav Gyldenløve mulighet til å sikre seg verdifulle skogeiendommer i grevskapet. Endelig fikk Gyldenløves Fritsø-bedrifter, jernverket og sagbrukene, viktige privilegier. Innenfor en såkalt cirkumferens på 4 norske mil (hele Larvik grevskap lå innenfor) hadde bøndene plikt til å levere trekull til jernverket - riktignok mot betaling. Grevens husmenn nær byen måtte til og med arbeide gratis på bedriften ved Farriselva. For å sikre sagbrukene fikk Gyldenløve forkjøpsrett til alt tømmer i Numedal og Sandsvær og fløtningsmonopol i Farris og Lågen.

Med sine privilegier fikk Gyldenløve en posisjon i samfunnet som vi vanskelig kan forestille oss. Hans politiske makt og innflytelse kan virke imponerende. For Larvik og grevskapet var imidlertid hans forretningsvirksomhet av enda større betydning.

I 1673 ble Tønsberg amt omgjort til grevskap for grev Griffenfeld
(Peder Schumacher). Da greven tre år senere ble dømt som forræder, overtok kongen grevskapet og solgte det i 1678 til Gyldenløve som gav det navnet Jarlsberg. Han må imidlertid ha funnet det uhensiktsmessig å sitte med to grevskaper, dvs hele Vestfold. Derfor solgte han allerede i 1683 Jarlsberg grevskap til G.W.Wedel.

Teksten er fra boka "Byen mellom elvene" av Odd Bjerke.