Grevskapstiden

"Første aften, etter at kongen og hans følge hadde reist seg fra taffelet i Residensen, gikk de ut for å ta imot den store paraden og hyllingstoget av malmbrytere, masovnfolk, malmpukkere, kullharkere, bergarbeidere, sagbruksarbeidere og smeder, anført av forvaltere og betjenter. Til dette toget sluttet borgere av Laurvig seg under faner og med klingende musikk. Fra saluttbatteriet på Langestrand tordnet nu kanoner under ledelse av en kanonér fra Frederiksvern. En kanon sprang, og fem personer måtte under legebehandling. Fra fjellet bak Residensen ble det sendt opp et storartet fyrverkeri. Det var i sannhet fest i den grevelige by."

Øvind Næss: I grevens tid
(Sitatet omhandler kong Frederik 5. besøk i Larvik våren 1749)
 
Dette sitatet bringer oss rett inn i den perioden som for alltid plasserer byen og distriktet i en særstilling i norsk historie, grevskapstiden. I alt seks danske adelsmenn fikk i tur og orden smykke seg med tittelen "greve av Laurvig". De fleste er for oss i dag nokså anonyme når vi ser bort fra den aller første, grev Ulrik Frederik Gyldenløve.

Ulrik Frederik Gyldenløve, født 1638, var sønn av kong Frederik 3. Moren var en av kongens elskerinner så Gyldenløve hadde ikke arverett til tronen. Hans kongelige far hadde likevel stor omsorg for sønnen som fikk en fyrstelig oppdragelse. Bare 26 år gammel ble han i 1664 utnevnt til stattholder i Norge. Året etter ble han også øverstkommanderende for den norske hær og innehadde de to toppembetene helt fram til 1699. Gyldenløves nære tilknytning til kongefamilien gav ham et ubestridelig fortrinn i samtiden, men han viste til gjengjeld stor lojalitet. Hans fiender påstod riktignok at han syslet med planer om å ta kongsnavn i Norge, men beskyldningene kunne nokså lett kontrolleres og avvises fordi Gyldenløve for det meste oppholdt seg i København.

Navnet "Gyldenløve" var forbeholdt kongens barn født utenfor ekteskap og kunne ikke arves av deres etterkommere. I alt fire danske konger praktiserte denne navneskikken: Christian 4., Frederik 3., Christian 5. og Frederik 4. Gyldenløvenes etterkommere bar vanligvis slektsnavnet "Danneskiold".

Teksten er fra boka "Byen mellom elvene" av Odd Bjerke.