Fritzøe Verk

Hjørnestensbedriften i Larvik var og ble Fritzøe Verk.

Etter nedgangstiden under grevlingene tok Treschowene fatt på gjenreisningsarbeidet. Både anlegg og boliger ble satt i stand. Fremdeles var jernverket juvelen i kronen, men helt siden 1814 hadde de norske jernverkene arbeidet tungt i skarp konkurranse med de svenske. Økt etterspørsel etter jern ute i verden skapte nye utfordringer og muligheter for Fritzøe Verk. Kullmangelen var stadig den viktigste hindringen for økt produksjon, og bedriften investerte i både kullovner og kullsparende innretninger. Samtidig satset man på bedre kvalitet på jernet.

I 1840-årene fikk stangjern fra Fritzøe innpass på det amerikanske markedet. Både svensk og engelsk jern var billigere, men det norske jernet holdt en kvalitet som gjorde det konkurranse-dyktig. Fritzøe jernverk nådde full kapasitet omkring 1850, og produksjonen holdt seg på et jevnt nivå helt fram til sammenbruddet som kom nokså plutselig omkring 1865. I England og Sverige ble det nå produsert kvalitetsjern ved hjelp av steinkull. Dermed var den norske jern-og stålproduksjonen knekt. Fritzøe jernverk innstilte samtidig med de andre norske jernverkene - i 1868 ble masovnen ved Farriselva slokt for siste gang, og hammerne sluttet å banke. En virksomhet som hadde foregått i nærmere 250 år var ved vegs ende.
 
I 1865 sysselsatte jernverkets anlegg her i distriktet (Hammerdalen, Barkevik og Moholt) 13 betjenter og 220 arbeidere. (Hagenesverket var nedlagt allerede i 1837). Nedleggelsen i 1868 kunne dermed fått alvorlige følger for mange mennesker dersom ikke Fritzøebedriften hadde hatt flere ben å stå på. Til alt hell kunne en del av den overflødige arbeidskraften overføres til sagbruket som gjennomgikk en stor utbygging samtidig med nedleggelsen av jernverket.
 
Mølledriften gikk også godt, men fra nå av var Fritzøe Verk først og fremst en treforedlingsbedrift. I 1865 satte Treschow i gang et nytt dampdrevet sagbruk ved Lågen, og i 1871 kjøpte han Hølen dampsag. Dermed var han eier av de tre største sagbrukene i og omkring Larvik. Til sammen sysselsatte de tre sagbrukene over 100 mann. Fritzøe Verk var nå inne i en voldsom ekspansjon. I 1875 kom tresliperiet, et av de første i landet, og noe senere høvleriet. Firmanavnet ble i 1877 forandret til Treschow-Fritzøe.
 
Hjemmeside: www.fritzoeverk.no
 
Teksten er hentet fra boka "Byen mellom elvene" av Odd Bjerke.