Bykjernens utforming

Historisk sett er industrivirksomheten ved Farriselva den viktigste forutsetningen for framveksten av byen innerst i "Lågavika".

Det sentrale sjøvendte kjerneområdet strakte seg fra Bøkkerfjellet langs Storgata mot Skottebrygga ved Tollerodden, byens opprinnelige havn. Bakenfor, i det bratte terrenget og på Langestrand og Torstrand vokste det fram uregelmessige boligfelter. I årenes løp har byen stadig blitt utvidet nordover. I øst var Lågen en naturlig grense, mens bydelen Langestrand utgjorde en vestlig begrensning.

Det opprinnelige handelssenteret lå ved Storgata. Siden ble det flyttet til området rundt Torget med utløpere oppover Nansetgata og nedover Prinsegata (sentrum). I de aller seneste år har sentrum fått konkurranse fra to nye kjøpesentra: Nordbyen og Øya. Det er et politisk spørsmål om denne utviklingen skal få fortsette.
 
Mellom Langestrand og bykjernen ligger Hammerdalen hvor industrivirksomheten oppstod. Farriselva har ikke lenger betydning som energikilde, og industrien i området er uten utvidelsesmuligheter. I fremtiden kan derfor Hammerdalen få en annen funksjon som kan gjøre dette kulturhistoriske området mer attraktivt i bybildet og samtidig knytte Langestrand nærmere sentrum.
 
Den gamle innfartsåren nordfra fulgte "Kongevegen" fra Bøkeskogen ned mot Farriselva og fortsatte vestover via Langestrand eller Eidet. I 1881 kom jernbanen som skapte en barriere mellom byen og sjøen. Den gamle Storgata ble senere skåret av utenfor nåværende Munken. Biltrafikken i viktige gater som Nansetgata, Kongegata og øst-vest forbindelsen Møllegata/Storgata/Dronningens gate ble etter hvert en miljøbelastning.

Omleggingen av E 18 utenom byen i 1974 betydde mye, likeledes Elvevegen fra Nordby til Unnersbo. Øst-vest forbindelsen følger foreløpig sin gamle trasé. Barrieren mellom byen og sjøen har i de senere år blitt forsterket p.g.a. den store ferjeterminalen og biloppstillingsplassen.

Larviks fremtidige ansikt mot sjøen er derfor i høyeste grad avhengig av hvordan man løser problemene med veg, jernbane og ferjekai; dernest vil den arkitektoniske utforming være avgjørende, nærmere bestemt hvordan man tar vare på gammel verneverdig bygningsmasse og utformer ny. Mange ser en tunnel som den beste løsningen for både veg og bane. Som et slags grønt tak over byen ligger Bøkeskogen. Den er og blir Larviks varemerke. Sammen med Tollerodden er den blant de elementer i bybildet som gir identitet og særpreg.
 
Teksten er hentet fra boka "Byen mellom elvene" av Odd Bjerke.