Oversikt - de gamle veiene

1 - Huleveiene
Hulveiene er de aller eldste spor etter farende folk. De er dannet av slitasjen fra ferdsel til fots eller til hest. De er dypest i bakkene, der vannet har hjulpet til med å grave dem dypere. Når de ble for dype og sølete, eller steinete, tråkket en bare et nytt spor ved siden av. Derfor er det ofte flere hulveier ved siden av hverandre.
De fleste hulveiene her i området peker i retning av Lågen. Oversetting over Lågen kan den gang ha skjedd både ovenfor fossen og lenger nede enn ferjeleiet ved Stubberød.
Noen riktig fine nord-sør-gående hulveier ligger like ved der raet blir brutt av Lågens skjæring, ca. 100 meter sørvest for hjørnet av Bommestadhallen.
 
 
2 - Rideveiene
I gamle dager satte folk navn på veiene etter hvilket framkomstmiddel de kunne bruke på vedkommende vei. På en ridevei kunne en komme fram med hest, men ikke med noe etter hesten. På en "vognvei" kunne en komme fram med hest og vogn.
Den tydeligste rideveien i området, som trolig har vært ledd i den første raveien, er den som går oppe på raryggen sørvest for boligfeltet på Teien. Den har trolig fortsatt forbi Roligheten gård og ned til Lågen ved Holagropa.
 
 
3 - Kongeveien
Kongeveien er en del av den første "Sørlandske hovedvei" fra Drammen til Helgeroa. Den er bygd i midten av 1600-årene, og har navnet sitt fordi den er bygd etter kongelig bestemmelse. Ifølge gamle skrifter kunne en i 1665 kjøre med hest og vogn fra Oslo til Larvik.
Veien er lagt med fin kurvatur og slak stigning nord for Rolighetsåsen, trolig for å unngå den bratte bakken ned til Roligheten gård på den gamle veien. Den går ned til Holagropa, hvor det var ferje over Lågen til Stubberød. På Stubberød var det lenge skysstasjon og gjestgiveri.
 
Fra Stubberød fortsatte Kongeveien forbi gården Faret, opp de lange bakkene til Hovland, langs nåværende Gamle Kongevei, gjennom Bøkeskogen og ned til Farriseidet.
Det er en fin tur å gå den gamle Kongeveien ned til ferjestedet ved Holagropa, og så følge en idyllisk sti nordover langs Åbyfossen opp til Bommestad bru.
 
 
4 - "1808-veien"
"1808-veien" ble bygd da den første brua over Lågen sto ferdig i 1808. Denne brua ser en ennå steinkara etter ca. 200 m nord for nåværende bru. Brua hadde fem spenn, med fire steinkar ute i elva. Fordi den var av tre, var det store problemer med vedlikeholdet.
1808-veien er bygd med stor bredde (7 m) og en mest mulig rett trasé. Det er en av de første veier i Norge etter moderne ingeniørprinsipper.
 
 
5 - De gamle Bommestadbakkene
Det viste seg at den flotte veien fra 1808 med sin "rett på"-linje, ble for bratt og tung for hestene. En god hestevei bør helst ikke ha brattere stigning enn 1:20. Siden hester derimot ikke gjør noe av svinger, ble Bommestadbakkene bygd slik de ligger i dag. Opprinnelig var det 12 svinger, men de nederste er kuttet av i forbindelse med ny E18.
Rundt 1900 var den gamle trebrua fra 1808 overmoden for utskiftning, og i 1902 sto ny bru i stålfagverk ferdig.
 
 
6 - Ny E18 fra 1956.
Etterhvert som biltrafikken økte, ble de gamle Bommestadbakkene lite tjenlige. Den nye veien, som sto ferdig i 1956, ble bygd etter de samme hovedprinsipper som veien fra 1808, d.v.s. mest mulig rett på, selv om den ble noe bakkete. Brua fra 1902, som bare hadde én kjørebane, ble erstattet med dagens bru i 1959.
  
 
7 - De gamle kirkeveiene.
I tillegg til de gamle raveiene, har vi også flere gamle veier til Hedrum kirke i området.
Hedrum kirke, som er over 900 år gammel, var fylkeskirke for søndre del av Vestfold i en lang periode. Dessuten fikk Larvik ikke egen kirke før i 1677 (under Gyldenløwe), og før det måtte folk fra Larvik dra til kirken i Hedrum.
Den første kirkeveien er trolig en gammel ridevei som har gått fra Holagropa og nordover langs brottet mot Lågen. Denne veien sees tydelig i terrenget ca. 100 m sørvest for Bommestadhallen. Ved siden av går det flere hulveier.
Den eldste kjørbare kirkeveien, trolig bygd omtrent samtidig med Kongeveien, kan ennå følges fra krysset med Kongeveien øst for Bommestadåsen til den møter nåværende vei til Hedrum kirke i sørenden av Seierstadjordene.
Da brua over Lågen kom i 1808, ble kirkeveien lagt om, slik at den kom innpå daværende ravei like nord for Bommestadåsen.