Innsynsrett

Innsyn er et av de viktigste demokratiske virkemidlene vi har. Rettigheten er lovfestet, og skal mellom annet sikre at den enkelte får innsyn i hva myndigheten foretar seg.

Hovedregel
Alle kan be om dokumentinnsyn hos et offentlig organ. Rettigheten er hjemlet i offentlighetsloven §3, hvor det heter at innsynsretten omfatter saksdokumenter, journaler og lignende registre.

Innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Saken eller sakene må dermed kunne identifiseres. Man kan ikke bruke offentlighetsloven til å be om innsyn i opplysninger som ikke er arkivert eller registrert hos et offentlig organ. I henhold til § 9, kan man også be om innsyn i databaseopplysninger som med enkle hjelpemidler kan genereres til et dokument.

Offentlighetsprinsippet er grunnlovfestet, jf. grunnloven §100, hvor det fastslås at en hver har rett til innsyn i offentlige dokumenter, med mindre det i lov er fastsatt begrensninger ut fra hensynet til personvern og andre tungtveiende grunner.

Kommunen har plikt til å vurdere alle innsynskrav ut fra hensynet til allmennheten og hensynet til private interesser. Kommunen skal dessuten praktisere "meroffentlighet", som betyr at kommunen bør gi innsyn dersom hensynet til det offentlige veier tyngre enn behovet for skjerming.
Dokumenter som helt eller delvis inneholder taushetsbelagte opplysninger kan unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentlighetsloven §13, jf. forvaltningsloven §13 til 13f. Brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffeloven §121.

 

Saksbehandlingsfrister og klageadgang
Innsynskravet skal vurderes konkret og selvstendig og avgjøres uten «ugrunnet opphold».

Kommunen skal begrunne avslag på dokumentinnsyn. Avslaget skal være skriftlig og vise til lovbestemmelsen som ligger til grunn, til hvilket ledd, bokstav eller nummer i bestemmelsen som er brukt.

Avslag på innsyn etter offentlighetsloven er et vedtak som kan påklages etter offentlighetsloven § 32.
Den som har fått avslag kan kreve en nærmere begrunnelse for hovedhensynene som ligger til grunn innen tre uker fra avslaget er mottatt. Organet skal gi skriftlig begrunnelse snarest mulig og senest innen ti arbeidsdager etter at kravet er mottatt.

Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak, jf. offentlighetsloven § 32 første ledd.

For øvrig gjelder forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til parten, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

 

Andre lover
Også andre lover er viktige for å ivareta innsynsretten, herunder forvaltningsloven §18 (innsyn for den enkelte/partsinnsyn)

Kommunelovens § 4 Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet:
"Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning"

Larvik kommunes tjenestebeskrivelse med brukergaranti for internett har som ett av sine formål å bidra til åpenhet og innsyn.