Jorderosjon, skred og ras

Det er ikke gjort kvantitative beregninger av hvilke endring i jorderosjon som kan følge av klimaendringene.

De beregnede endringene i det hydrologiske kretsløpet gjør det likevel mulig å gjøre noen kvalitative vurderinger. En økning i forekomst av intens nedbør vil høyst sannsynlig gi økt jorderosjon. Ved kraftig regn er det begrenset hvor mye vann som kan trenger ned i grunnen. Mye vann renner da direkte ut i vassdragene og tar med seg løsmasser underveis. Generell økning i nedbør i form av regn høst og vinter vil bidra i samme retning, da bakken er mindre beskyttet mot erosjon etter vekstsesongens slutt. En kortere periode med snødekke bidrar også til at jorden er merutsatt.

Skred og ras er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Vannmasser og sterk vind forårsaker ras, skred og utglidninger.

«Norge er i stor grad utsatt for farer som flom og skred. Tilgangen på områder som ikke er utsatt for flom eller skred er også knapp i mange deler av landet. Det er derfor viktig å forebygge virkninger av flom og andre naturgitte forhold når det planlegges ny bebyggelse. Plan- og bygningsloven har regler om bygging i områder utsatt for flom, skred og annen fare. Disse er nærmere beskrevet i rundskriv T-5/97 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er utarbeidet en temaveiledning om utbygging i fareområder (HO-1/2008). Temaveiledningen er et supplement til rundskriv T-5/97. Temaveiledningen kan lastes ned fra BEs hjemmeside.»

Kart - jord, skred og ras Kartet viser at det går en tydelig morenerygg gjennom kommunen. Denne er en del av Osloraet/Vestfoldraet. Den blå fargen sør for moreneryggen viser at det stort sett er marine løsmasseavsetninger her. I denne typen grunnforhold kan mye nedbør medføre rare for skred og ras. Det gule feltet N/S er elve- og bekkeavsetning, og følger Lågens løp. Dette består også for det meste av sand og grus. De lyse rosa områdene viser bart fjell, men disse er stort sett ubebygde områder.
Kart - Kvikkleire Illustrasjonen til høyre viser registrerte områder for kvikkleira. Den svarte linjen er jernbanen. Fra Hovland og ned langs Faret til Lågen er det et område med høy faregrad. Det er området med mørkest farge på kartet. Det er viktig å være klar over at dette kun viser registrerte områder, og at det sannsynligvis er flere områder i kommunen som ennå ikke er registrert. Avgrensningen av områdene er usikre, og det er sannsynlig at det er flere kvikkleireområder enn dem som er vist på kartet. I samarbeid med Norges Vassdrags- og energidirektorat foretas stabilitets- beregninger på Faret og andre av de mest utsatte kvikkleireområdene.