Nabovarsel

Ved oppføring av søknadspliktig tiltak skal man i de aller fleste tilfeller sende nabovarsel til naboer og gjenboere, med mindre de skriftlig har varslet at de ikke har noe å bemerke til søknaden.

Det er ikke nødvendig med nabovarsel når en nabos interesser åpenbart ikke eller i liten grad berøres av tiltaket. Eksempler på slike tilfeller er innvendige arbeider i boligen som for eksempel endring av bærevegg, bruksendring av kjellerrom til kjellerstue og lignede. Likeledes når tiltaket ikke er synlig på grunn av avstand eller andre fysiske forhold ved tomten og bebyggelsen.

De som skal varsles er:

  • Naboer: Hjemmelshavere til eiendommer som grenser til eiendommen som skal bebygges.
  • Gjenboere: Hjemmelshavere til eiendommer som er fysisk skilt fra eiendommen som skal bebygges med gate, vei, elv eller annet areal.

Eiere av både bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. I tilegg kan kommunen kreve at andre blir varslet, dette forutsetter imidlertid at vedkomnes interesser berøres.

Dersom varslingsberettiget person er død uten at skifte av eiendommen er foretatt, må den som er tiltakshaver ta kontakt med skifteretten for å finne ut hvem som representerer dødsboet og sørge for at varsel blir sendt til boet.

Nødvendig informasjon skal følge med varslet og være tilgjengelig for nabo og gjenboer. Varslet skal gi en dekkende beskrivelse av hva som skal oppføres og hvor det skal oppføres. Det skal også framgå om tiltaket krever dispensasjon.

Nabovarsel til sameie vedrørende annen eiendom

Sameiestyret skal nabovarsles. Det er ikke nødvendig med nabovarsel til samtlige sameiere.

Tiltak innen et sameie eller borettslag

Styret skal varsles og skriftlig gi samtykke til tiltaket før det sendes kommunen. Gjelder også ved innvendige arbeider som berører andre boenheter i sameie eller borettslaget, for eksempel ved søknadspliktige tiltak i brannskille som gulv, vegger, tak eller rørarbeider.

Det er ikke nødvendig å sende nabovarsel til samtlige sameiere, men det anbefales at øvrige sameiere varsles dersom tiltaket går ut over disse på noe vis med blant annet støy.

Festeenhet

Den som fester en naboeiendom har samme status som grunneier eller hjemmelshaver til naboeiendommen og skal på lik linje ha nabovarsel.

Andre festere og eiere til eiendommen som det skal gjennomføres et søknadspliktig tiltak på har ikke krav på nabovarsel. Det kan likevel være privatrettslige forhold (festekontrakt) som tilsier at fester og eier bør varsles.

Riving

Gjelder søknaden riving skal søkeren varsle og dokumentere at de som eventuelt har pengeheftelser i eiendommen, er varslet om søknaden.

Naboliste

Naboliste kan bestilles via Infoland.

Merknader til nabovarsel

Ansvarlig søker, eventuelt tiltakshaver dersom ingen ansvarlig søker, skal ta i mot og koordinere nabomerknader. Søker har dermed mulighet til å justere tiltaket i henhold til nabomerknader før endelig søknad sendes kommunen. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon for at naboene er varslet, samt en redegjørelse for hvordan eventuelle nabomerknader er ivaretatt.

Nytt nabovarsel

Er det gått mer enn 1 år mellom utsending av nabovarsel og søknad, må det sendes ut nytt nabovarsel.